Champagne kontra musserende viner. Det er kun musserende vin fra regionen Champagne i Frankrike som har lov til å markedsføres som champagne.
Musserende viner som er laget etter champagnemetoden utenfor denne regionen, blir kalt Crémant: Crémant d’ Alsace, Crémant de Bourgogne, Crémant de Loire, Crémant de Bordeaux osv. I Tyskland bruker man Sekt om musserende vin, og i Spania sier man Cava. Hvis du vil ha vin med bobler i Italia, må du be om Spumante eller Prosecco (musserende vin fra Veneto-området).
Området Champagne
Champagne lages i området Champagne, ikke langt fra byene Reims og Épernay. Dette er Frankrikes nordligste vindistrikt, og preges av et marginalt klima. De lave temperaturene gjør at det er nesten umulig å produsere vin her. Det er imidlertid nettopp det kjølige klimaet kombinert med det spesielle jordsmonnet som gir champagnen den gode smaken. Jordsmonnet er fattig og kalkholdig, terrenget består av svakt skrånende åsrygger og store underjordiske krittfjell som holder godt på vann og fuktighet. Dette er veldig viktig for druene. Klimaet i Champagne er i utgangspunktet lite egnet for druedyrking, da druene sjelden rekker å bli helt modne. Heldigvis for Champagne er basevin med høyt syrenivå en ettertraktet vare.
I champagne tillates kun druetypene Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier (de to sistnevnte er blå druer). Disse presses svært forsiktig for å unngå å sette farge på champagnen. Musserende viner kan lages av alle typer druer, og det brukes ofte typiske regionale sorter.
Champagne kontra musserende viner
Produksjonsmetoden som brukes i Champagne, kalles «méthode traditionnelle» eller «méthode classique». Man begynner med å lage en vanlig hvitvin som kalles basevin. Det finnes et mangfold av baseviner fra forskjellige distrikter, og disse blandes til en cuvée. En blanding av sukker, gjær og basevin (liqueur de tirage) tappes på flaske, og en ny gjæring starter inne i flasken. Dette kalles annengangsgjæring. Karbondioksidet som oppstår under denne prosessen, bevares som bobler i den ferdige vinen. De døde gjærcellene blir skilt ut som bunnfall som vinen lagres oppå. Etter endt lagring fjerner man bunnfallet ved å reise flaskene gradvis fra horisontal til vertikal posisjon med bunnen opp, slik at bunnfallet samles i korken. Prosessen kalles remuage, og ble i gamle dager gjort for hånd. I dag brukes moderne kasser kalt gyropaletter. Flaskehalsen fryses deretter ned med bunnfallet, korken fjernes og det frosne bunnfallet skyves ut. Dette kalles dégorgement (et ord som på fransk også kan bety halshugging … ). Flasken blir til slutt fylt opp igjen med en blanding av vin og sukker (dosage), og korket med champagnekork og ståltråd. Ettersom vinen nå inneholder en Co2-mengde som tilsvarer et atmosfærisk trykk på 6, er det viktig å ha ståltråd rundt korken og bruke tykkbunnede flasker med hulrom under.
Musserende viner kan lages på samme måte som champagne, men noen produsenter velger å foreta annengangsgjæring mens vinen fortsatt ligger i ståltank – altså før tapping på flaske.
Det er også mulig å bruke den såkalte brusmetoden, der CO2 pumpes inn i vinen i etterkant.
Champagnens sødmegrad og flere fakta kan du lese om her.
Type champagne
Non Vintage er champagnehusets standardchampagne uten årgang, og skal lagre i minimum 15 måneder før salg. Vintage betyr årgang, og årstall er angitt på etiketten på champagneflasken. Mange champagnehus lager kun årgangschampagner i de gode årene. Disse champagnene skal lagres i minimum 36 måneder før salg.
Luksus cuvée lages kun med druer fra de beste vinmarkene, og kun i gode årganger. Denne champagnen har lang lagringstid før salg.
Rosé Champagne lages ved enten å tilsette en liten mengde rødvin fra de blå druene i champagnen, eller ved å presse litt hardere, slik at man får en svakt farget vin før annengangsgjæring. Denne lyserosa vinen blir da rosé champagne (fås også som vintage).
Blanc de Blanc er champagne som kun er laget av Chardonnay-druen, mens Blanc de Noir kun er laget av blå druer (Pinot Noir og Pinot Meunier).
Luksus cuvée og rosé kan også lages av musserende viner.
Servering av champagne og andre musserende viner
Kjøl raskt ned i vinkjøler med is og vann. IKKE la flasken ligge lenge i kjøleskap. Dette vil føre til at karbondioksidet blir kapslet inn i væsken, og vinen virker doven og mindre boblende.
Champagne kan, i likhet med andre musserende viner, nytes som aperitiff eller til mat. Selv om vinene vanligvis serveres som aperitiff, passer de svært godt til mange typer matretter!
