Der hvor Rías Baixas møter Vinho Verde finnes det et spennende vindistrikt på begge sider av grense-elven Miño/Minho – mellom Spania og Portugal. Her, i dette karrige klima, trives en spennende drue som kan gi både lette og elegante viner – Albariño.
Druen er liten og småprikkete, og mer gul enn grønn. Den vokser i store mengder, men gir begrenset med most. Skallet er ganske så tykt, noe som passer klimaet druen vokser i.
Denne druen er kjent fra det spanske vindistriktet Rías Baixas i Galicia, hvor den går under navnet Albariño, og i den nordligste delen av portugisiske Vinho Verde. Her heter den Alvarinho, – og noen ganger Cainho Branco.
Albariño er en ganske liten drue, men med store egenskaper, og som har gått fra å være ganske så ukjent til å virkelig bli en in-drue. Vinene fra denne druen er både lettdrikkelige og friske, og i en del tilfeller elegant personlige med toner av eple, fersken, mango, lime og faktisk skall fra skalldyr som finnes i områdets granittjord. Noen ganger finnes også en liten tone av krydder, eller av lakris og til om med kanel.
Som oftest lagres Albariño-viner i ståltank for å beholde den friske sitrustonen, mens de mer komplekse vinene lagres på eikefat. Druen ansees å være en slektning av Riesling-druen og har vært dyrket i dette området siden 800-tallet. Her, som i resten av Europa, gjorde vinlusen Phylloxera stor skade, og druene som ble plantet i ettertid ga mer kvantitet enn kvalitet.
Det var først på 1970-tallet at noen vinbønder gjenoppdaget – og våget å satse på – den lokale Albariño-druen som i 1988 fikk sin kvalitetsbetegnelse.
Vino Verde-distriktet i Portugal er forbundet med lett spritzige viner med lavt alkoholinnhold. Dette er viner som klart skiller seg ut fra Alvarinho-viner.
